Odds og sannsynlighet
Sannsynlighetsregning og statistikk
Kort forklart
Sannsynlighetsregning er den delen av matematikken som beregner sannsynligheter for usikre utfall, for eksempel at en terning viser en sekser med sannsynlighet 1/6.
Hovedpunkter
- Sannsynlighetsregning bruker modeller med et endelig antall like sannsynlige utfall, som terningkast eller kortstokk.2
- Betinget sannsynlighet og Bayes' teorem brukes når ny informasjon endrer sannsynligheten for en hendelse.5
- Forskjellen fra statistikk: statistikk handler om å samle inn og analysere data, mens sannsynlighetsregning gir regnereglene for usikkerhet.6
Eksempel: terningkast
En vanlig terning har seks sider, alle like sannsynlige. Sannsynligheten for å få en sekser er antall gunstige utfall (1) delt på antall mulige utfall (6), altså 1/6 ≈ 0,167.37
Relaterte begrep
Odds og sannsynlighet
Standardavvik
Mål for spredning i et datasett, ofte brukt sammen med sannsynlighetsfordelinger.
Odds og sannsynlighet
Varians
Mål for spredning, kvadratet av standardavviket.
Odds og sannsynlighet
Store talls lov
Prinsippet om at gjennomsnittet nærmer seg forventningen når antall forsøk øker.
Odds og sannsynlighet
Varians og standardavvik
Sammenhengen mellom varians og standardavvik som spredningsmål.
Odds og sannsynlighet
Sannsynlighetsregning
Hovedsiden for sannsynlighetsregning med flere eksempler og formler.
Odds og sannsynlighet
Betinget sannsynlighet
Sannsynlighet for en hendelse gitt at en annen hendelse har inntruffet.
Kilder
- sannsynlighetsregning snl.no Gir definisjonen av sannsynlighetsregning og den klassiske formelen.
- sannsynlighet snl.no Brukes for å forklare sannsynlighet som begrep og utfallsrom.
- Sannsynlighet – Wikipedia no.wikipedia.org Brukes for sannsynlighetsskalaen 0–1 og terningeksempelet.
- Bayes’ teorem – Wikipedia no.wikipedia.org Brukes for Bayes' teorem.
- Bayes teorem snl.no Brukes for betinget sannsynlighet og Bayes.
- Statistikk no.wikipedia.org Brukes for å skille sannsynlighetsregning fra statistikk.
- Statistics and probability for advocates icca.ac.uk Brukes for terningeksempelet som akademisk kilde.
Kildene er hentet fra tilsyn, leksikon, regelverk og publisert forskning, og hver av dem
sier hva den faktisk er. Kommersielle kilder brukes når de forklarer saken best — men bonussider,
topplister og alt som finnes for å få deg til å registrere deg, står aldri her.
Alle utgående lenker er nofollow.